Kast ikke bort kreftene dine på å ignorere kallet ditt.
Jeg var litt usikker på hva jeg skulle skrive om i dag. Så jeg satte meg ned i stillhet og sa til min sjel at jeg trenger inspirasjon til å skrive et blogginnlegg. Jeg er nå blitt vant til å lytte til min sjel og vet at jeg kan hente mye der, både av inspirasjon og informasjon. Det er i dag naturlig for meg å jobbe inspirert. Det vil si, hente inspirasjon fra mitt indre, fra mine hjelpere, guider og universet generelt.
Den beste måten jeg har funnet frem til når det gjelder å opprette forbindelse med sjelens stemme, er gjennom meditasjon og stillhet. Å ta seg tid til å sette seg ned og virkelig lytte. Du kan ignorere sjelens stemme om du vil, men det er ikke å anbefale. Jeg skal prøve å forklare hvorfor fra egen erfaring for å vise deg hva som da skjer.
I 20 år valgte jeg å ignorere sjelens stemme. Den fortalte meg gang på gang at jeg måtte formidle den informasjonen jeg fikk inn videre til andre mennesker. Jeg skulle ikke sitte inne med denne informasjonen i min kropp, mitt system. Jeg overhørte den totalt. Hver gang informasjonen kom, lukket jeg den inne. Inne i min kropp. Jeg nektet å formidle disse budskapene videre. Dette førte til at jeg ble proppet full av energi. En energi som skulle ut til andre mennesker. Men min frykt for å ikke bli trodd, hørt eller latterliggjort gjorde at jeg lukket denne energien inne i meg selv. Jeg brukte vanvittig mye krefter på å dempe denne støyen av informasjon som kom inn i mitt system. Det førte til at jeg ofte var veldig sliten, irritabel, sur og misfornøgd med livet.
Og det er akkurat det som skjer når du ignorerer sjelens kall. Tilværelsen vil bli ubehagelig. Du vil ikke trives med livet ditt. Og mange som meg, vil kanskje prøve å lindre plagsomme følelser gjennom noe i den ytre verden.
Innerst inne visste jeg hva jeg lengtet etter, hva sjelen min higet etter og hva jeg var kommet hit for å utrette. Men det passet ikke inn i min verden og livet jeg levde. På grunn av denne gaven følte jeg meg annerledes. Jeg passet ikke inn i A4 livet. Og hvorfor kunne ikke denne informasjonen gå direkte til dem det gjaldt? Jeg ville ikke ha den, men det kom til meg likevel.
Motstand mot kallet.
Vi kan ha forskjellige typer motstand i oss. Men all motstand er frykt. Motstanden kan oppleves som små eller store stener på veien vi går. Noen stener er lett å stige over, mens andre er vanskeligere å komme forbi. Til å begynne med var denne informasjonen som små stener på vei min. Etter hvert som årene gikk og jeg fortsatte å holde informasjonen inne i meg, ble stenene større og til slutt så store at jeg ikke lenger kunne gå forbi dem. Det vil si, ignorere dem. Jeg ble mer eller mindre «tvunget» til å lytte til sjelens rop og ikke minst til å begynne å formidle denne informasjonen ut til dem som skulle ha den.
Jeg opplevde at til mer jeg torde å formidle informasjonen som kom, til lettere ble livet mitt. Til mer flyt fikk jeg på alle plan. Det var helt surrealistisk. Jeg kunne ikke tro det! Var det virkelig mulig?
Jeg opplevde at når jeg begynte å formidle denne informasjonen, så var det akkurat disse ordene personen trengte å høre, for å komme forbi sine stener på sin vei. Jeg gikk fra å være kjemperedd for å formidle denne informasjonen til virkelig å bli inspirert over at jeg kunne hjelpe andre mennesker på denne måten. Jeg gikk fra frykt til takknemlighet.
Paradokset er at det du tviholder på, er det du trenger å gi slipp på. For hvis du tviholder på noe, motsetter du deg den naturlige flyten i den du er. Det tok meg mange år og flere leksjoner, før jeg virkelig skjønte dette fullt og helt. Så mitt råd til deg er; uansett størrelse på stenen, det finnes flere muligheter. Klarer du ikke å stige over den, så gå heller rundt eller klatre over den. Stå ikke foran steinen med meisel og hakk i åresvis.
Når sjelens stemme blir hørt.
Når sjelens stemme først blir hørt, vil den ikke forties. Sjelen snakker til oss gjennom følelser, begjær, lengsler, dyp viten, vibrasjoner, tegn, naturen og gjennom personer. Og du blir aldri for gammel til å svare på kallet ditt. Det er heller aldri for seint å begynne å lytte til sjelen. For å høre sjelens kall, er det viktig at du skaper rom for det i hverdagen. Sett av femten minutter hver dag til å meditere eller sitte i stillhet og bare lytte. Det er nok. Da vil du få kontakt med din sjel. Da vil du kunne kjenne igjen den lille hviskingen i hverdagen, også når du gjør andre oppgaver.
Sjelen din kjenner din vei, og den vil alltid kalle på deg i retning av din høyeste vei. Og husk – det som tenner lyset i deg, er ditt kall. Det du lengter og higer etter, er det du har kommet for å utrette her på jorden. Dette er måten du skal spre lys i verden på. Ved å leve ut kallet ditt, uansett hva det er.
Verden har behov for at du tenner ditt lys!
La det lyse sterkt hver dag!
Nydelig og godt skrevet – dette er så viktig budskap ❤️Tusen takk
Tusen takk, Marianne 🙂
Hvert ord i dette kjentes så riktig. Og oppriktig???Jeg mediterer ikke så mye.(fordi jeg synes det er vanskelig å sitte så stille?)men jeg skjønner dette fordi mye i livet mitt akkurat nå..handler om akkurat det du beskriver.Takk ! Igjen!
Takk for tilbakemeldingen, Tove!
Du trenger ikke meditere. Jeg vet at noen synes det er vanskelig å meditere. Men sitt i stillhet noen minutter hver dag, det vil også hjelpe deg til å høre sjelens stemme og etterhvert begynne å følge den.
Om du liker å være aktiv, for eksempel løpe, så kan dette være din form for meditasjon hvor du tømmer sinnet for støy.
Veldig godt skrevet, Gretha ?
Tusen takk, Silje 🙂