Jeg var ute å luftet hunden min en morgen, da universet prøvde å kalle på min oppmerksomhet. Men akkurat denne morgen var jeg litt for opptatt til å lytte til universet. Jeg hadde så innmari mye på agenda og litt knapt med tid. Men jeg vet at det er fryktelig dumt å ikke lytte når universet kaller på deg. For hadde jeg stoppet opp og virkelig lyttet, så hadde jeg spart meg for mye stress, tid og unødvendige ærender den dagen.

Men jeg er værkvinne, halvt sunnmøring og halvt nordlending, så det skal noe til å få stoppet meg når jeg først er skrudd inn på å få gjort unna bestemte oppgaver. Da kan jeg ha tunnelsyn og det hadde jeg åpenbart denne dagen.

Denne dagen var det viktig for meg å få signert og stemplet et dokument jeg skulle sende til USA. Å få signert et dokument i Norge i dag, var faktisk mye vanskeligere å få gjort enn det jeg trodde. For akkurat da universet prøvde å kalle på meg, hadde jeg alt vært på Posten for å sjekke om jeg kunne få gjort det der. Han kunne signere, men hadde ikke stempel, så da var jeg like langt. Ligger virkelig store USA bak lille Norge i forhold til signering av dokument? Er ikke det litt rart å tenke på, egentlig?

På vei hjem fra posten, gikk vi en litt lengre tur med hunden og endte til slutt gjennom Stensparken. På vei ut av parken, legger jeg merke til noe i sidesynet og oppmerksomheten min stopper opp et nonsensekund lenger enn jeg vanligvis ville gjort om det var en tilfeldig ting jeg så. Der lå det en utrolig fin kongle og jeg kunne merke at jeg ble dratt mot den. Jeg visste det var et tegn og at den hadde en beskjed til meg, men akk nei…..jeg gikk videre nedover bakken. Jeg hadde liksom ikke tid til tegn akkurat nå. Da jeg var kommet 10-15 meter ned i bakken kommer en mindre kongle trillende forbi meg i stor fart. Det var da merkelig, tenkte jeg. Jeg snur meg og ser om det kommer noen bak meg, men det er bare meg og hunden min (men han er på andre siden av meg og oppe i skråningen å snuser). Jeg stopper opp, tenker at det var da veldig veldig snodig og ser opp mot konglen som ligger å skinner i solregnet øverst i bakken. Det ender med at jeg går opp bakken igjen for å hente med meg konglen hjem. I det jeg bøyer meg for å ta konglen, hører jeg plutselig mange stemmer. Stemmene er svake, men muntre, men jeg ser ingen, hverken fra den fysiske verden eller andre verdener. Kanskje de jublet og hadde det moro fordi de klarte å få min oppmerksomhet? Jeg skynder meg hjem for å finne ut hvor jeg kan få signert dokumtentet.

Jeg viste at jeg ville få signert dokumentet på ettermiddag/kveld om jeg ventet. For en bekjent av meg kjente noen som kunne hjelpe meg med det. Men denne ettermiddagen hadde jeg en avtale med ei venninne og jeg hadde allerede avlyst et møte med henne tidligere i sommer, så det var dumt å måtte avlyse igjen. Derfor gjorde jeg alt jeg kunne for å få signert dette dokumentet på formiddagen. Men det er noe med å velge å seile i motvind, og ikke vente på medvinden og det perfekte tidspunktet.

Vel hjemme starter jeg med å ringe politiet for å høre om de kunne hjelpe meg med få å signert et dokument. Jada, det kunne vi, sa dama på telefonen. Jeg skulle bare møte opp på Grønnland Politistasjon, så ville jeg få hjelp til det! Trikk 18 gikk fra Bislett og forbi der en gang i tiden, men de endrer rutene stadig vekk, så jeg måtte inn på Ruter for å sjekke. Joda, trikk, så buss, så noen minutter å gå. Det skulle gå fint. Magefølelsen sa jeg skulle gå til venstre når jeg gikk ut av bussen, men Google Maps sa høyre. Men mest sannsynlig er det jeg som ikke kan å lese kart. Etter å ha rotet litt, valgte jeg å følge magefølelsen og kom til slutt frem. Dyrbar tid gikk bort. Men shit au, jeg ville fremdeles kunne møte min venninne. Da jeg kom til Politistasjonen måtte jeg trekke kølapp……og det gikk jo evigheter før jeg så nr 39 på tavlen og døren ble låst opp og det ble min tur. – Jeg trenger å få signert et dokument, kan du hjelpe meg med det? spurte jeg kvinnen bak vinduet. – Ja, hva gjelder det? spurte hun. Jeg forklarte hva det gjaldt og hun ville se papirene. De måtte jeg sende i en boks under vinduet hennes. «Kan du være så snill å lese litt fortere og bli ferdig med papirene, tenkte jeg stille mens jeg studerte ansiktsuttrykkene hennes». Etter hvert så sier hun: – Jeg kan stemple dokumentet ditt, men kan ikke signere det med navn, det får vi ikke lov til lenger. Vi signerer bare via koder nå. Å gode gud, kunne du ikke fått det ut av deg før? tenkte jeg. Er det mulig å møte på så mye motstand for å få dette gjort, tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg henter frem et smil og spør henne om hun vet hvor jeg kan få gjort det? – Ja, det får du gjort på Tinghuset, sa hun. På Tinghuset ja. Jeg skynder meg til buss og trikk igjen, og haster inn på Tinghuset. Jeg har aldri vært på innsiden av Tinghuset før, så jeg viste ikke hva som ventet meg. Jeg skyndet meg bort til mannen i luken og sa jeg trengte en underskrift og lurte på om han kunne hjelpe meg. Nei, det får du hjelp til i 5. etasje men de stenger om tre minutter, så du må raske på om du skal nå det. Jeg kaster veske, telefon og jakke i en boks til gjennomlysning og går selv jeg gjennom lysportalen….haha….men de fant ikke noe galt, så jeg løper til heisen. Jeg kommer som en virvelvind inn i et rom jeg antar jeg kan kan få en underskrift og på det rommet som jeg antar er et venterom, sitter det mange. Jeg løper til damen bak vinduet og spør om det er her jeg kan få signere et dokument? – Ja, det kan du, men da må du bestille tid. Du får dessverre ikke gjort det i dag….Hva?!?….Er det mulig?! Jeg prøver å forklare henne at det tar bare tre sekunder, men hun ser bare dumt på meg…haha. Ok, ja da finner jeg bare en annen løsning, sier jeg og smiler lurt til de på venterommet. En mann smiler tilbake og gir meg tommel opp i det jeg fyker ut døren igjen. Jeg ringer min venninne og sier at vi må finne en ny tid for å møtes.

Klokken er alt blitt 15.00 og jeg er ute å lufter hunden min, da min nye bekjente ringer meg for å høre om jeg har fått stemplet og underskrevet dokumentet eller om vi skal dra til hennes venn som har autorisasjon til å signere dokumenter. Vi avtaler å møtes på nasjonalteateret, for så å ta buss derfra til vennen hennes som bor på Nordstrand. Konen hans og min nye bekjente er nære venner og tidligere arbeidskollegaer. Så vi blir tatt godt i mot og har en fin stund sammen, før vi drar tilbake til Oslo med endelig et ferdig signert dokument. Klokken er blitt 18.00 da vi tar farvel med hverandre og jeg går innom butikken for å handle litt middag på vei hjem. I heisen, begynner jeg å lete etter husnøkkelen og oppdager at jeg har glemt jakka med husnøkkelen i på Nordstrand. Er det mulig å være så vims?! Jeg kunne vært hjemme klokken 18.15 men klokken ble 20.40 før jeg fikk låst opp døren hjemme.

Når universet kaller på deg

Alt universet ønsker er at du og jeg skal lykkes med livet vårt fullt ut. Vet du at universet kaller på deg hver eneste dag? Men ser og forstår du tegnene universet gir deg? Hva prøver de å fortelle deg? Hva vil de at du skal vite? Lytter du når du får tegn?

Selv om jeg er godt trent på å se og forstå tegn fra universet, så skjer det en gang i blant at jeg velger å overse tegnene og ikke tar meg tid til å lytte. Og hver eneste gang så viser det seg å være et dårlig valg. Og når vi følger og forstår tegnene, vil vi alltid få se at universet brillierer for at vi skal leve livet vårt fullt ut og i tråd med skapelsen.

Uansett hvilken livssituasjon du er i, så ønsker universet å hjelpe, støtte og veilede deg. Enten vi lytter eller ikke så jobber universet kontinuerlig med å vekke vår bevissthet og gjøre verktøyene, ressursene, menneskene og leksjonene vi trenger for å leve livet vårt slik det er ment, tilgjengelig for oss. Og selv om vi snubler og faller, så er de der like fullt ut.

HVORDAN VET JEG AT DET ER ET TEGN?

Hvis vi ikke er våkne og observerer det som skjer rundt oss, vil vi ikke kunne se tegnene. Vi lever i en verden med fysiske begrensninger. Det gjør at vi må ta hensyn til de mer subtile og kreative måtene universet kommuniserer med oss på. Og en av måtene jeg vet med sikkerhet at det er et tegn, er når jeg stopper opp et nonsen sekund lenger ved noe enn hva jeg vanligvis gjør. Det som skjer i dette øyeblikket, er at bevisstheten min utvider seg og gjør at jeg kommer i kontakt med noe større enn meg selv, som igjen gir gjenklang til hjertet og hele min væren. Vi kan kjenne det på kroppen som et lett trykk, om vi er i god kontakt med kroppen vår og dens måte å kommunisere med oss på. En annen måte er at samme tegnet dukker opp to eller flere ganger. Hvis du begynner å undre deg over det, så sjekk opp budskapet i tegnet. Det ligger en informasjon der til deg som universet ønsker å formidle til deg.

Tegnene kan blant annet vise seg gjennom en drøm, en sang eller en tekst som vekker midder i deg, at du hører et navn eller ord som får deg til å tenke eller føle noe, at du føler – ser – hører – lukter eller fornemmer noe som vekker din bevissthet, tanker eller følelser. Hvis du er i kontakt med kroppen din, vil du alltid oppdage tegnene. Hvis du ikke opplever noen tegn, så vil jeg oppfordre deg til å forsterke og gjenopprette forbindelsen til din kropp og sjel igjen. Da er ikke denne forbindelsen sterk nok. Dette er noe som ligger naturlig i oss alle, så vi trenger bare å vekke denne kraften i oss. Slumrer den i bakgrunnen, så kost støvet av den og hent den frem igjen. Du vil ikke angre et øyeblikk på det.

HVA BETYR DET NÅR KONGLEN VISER SEG SOM ET TEGN?

Hva er den åndelige betydningen og symbolikken bak møtet med konglen? Den dypere meningen? For det er dette jeg leter etter når jeg prøver å finne ut hva tegnet betyr, ikke den generelle betydningen.

Selv om jeg er godt trent til å se og forstå tegnene fra universet, så er det likevel ikke slik at jeg forstår betydningen av alt som blir visst meg første gang. Jeg viste at konglen var et tegn, men jeg kjente ikke til betydningen av tegnet. Men jeg har nå skjønt at kongler ikke bare er naturens pyntegjenstander, men at de også har dype åndelige betydninger.

Jeg ble mildt sagt overrasket over det jeg fant ut. For det viser seg nemlig at konglen er nært knyttet til pinealkjertelen, både når det gjelder utseende og funksjoner. Kjertelen, som ligger mellom de to hjernehalvdelene, er formet som en kongle. Både konglen og pinealkjertelen regulerer intensiteten av lys basert på deres behov og krav. Konglen lukker skjellene når det er kaldt eller mørkt og åpner ser når varmen kommer tilbake. På samme måte regulerer pinealkjertelen melatoninnivået for å holde oss våkne om dagen og få oss til å sove på natten. Måten kongler åpner og frigjør frøene sine på, kan lett symbolisere ideen om å åpne opp for nye muligheter og opplevelser, samt personlig vekst og transformasjon. Her er det viktig å kjenne etter hva som gir resonans i kroppen når vi leter etter budskapet.

Når pinalkjertelen våkner og aktiverer tredje øye, sies det at du får tilgang til alle slags mystiske hendelser som religiøse visjoner, klarsyn, ut av kroppenopplevelser, kan se inn i fremtiden, tune inn til høyere dimensjoner og åpne for astrale reiser. Ja, du er kort sagt i en dypere bevissthetstilstand. Og selv om jeg allerede opplever alt dette, så handler det likevel om å nå dypere inn i det. Oppleve og erfare dypere nivåer av det åndelige. Jeg kan nå forstå hvorfor jeg blant annet har hatt så mange klardrømmer den siste tiden. Alt gir mening når en klarer å sette puslebitene i det en opplever sammen. Og på denne måten blir også livet med ett mer spennende og innholdsrikt.

Det sies at pinalkjertelen er et aktet verktøy for seere og mystikere, og regnes for å være organet for suveren universell forbindelse. Det er forbindelsen mellom pinalkjertelen og tredje øye, som bygger bro mellom det fysiske og det åndelige, og gir innsikt i bevissthetens og universets mysterier.

Dette er hva mine åndelige veiledere har fortalt meg: «Når pinalkjertelen åpner seg, vil den aktivere tredje øye og åpne for en sterkere forbindelse til det guddommelige i deg. Du vil få tilgang til en høyere frekvens av lys, informasjon og kraft som vil hjelpe deg til å skape og forstå skapelsen mer. Dette vil inspirere deg, aktivere sterkere dine gaver og talenter, og fylle deg med ny visdom og innsikter. Nye dører inn til en dypere kjærlighet og enhet vil åpne seg opp.»

Koglen og pinalkjertelen har også blitt sett på som det høyeste symbolet på opplysning. Mange kirker har lysestaker og lamper skåret ut i form av kongler. Paven selv bærer en hellig stav med utskjæring av en kongle. I moderne åndelig praksis brukes konglen som et symbol på naturens visdom, åndelig vekst og syklusene mellom liv og død.

Med andre ord er konglen er et kraftfullt tegn og en bekreftelse på at en åndelig sett har klart oppgavene på det aktuelle nivået en har vært på og er nå klar for å få tilgang til en dypere og mer kraftfull kraft.