Vi er alle på en reise.
En reise hvor vi som sjel i en menneskekropp utvikler oss gjennom læring og erfaring.
På reisen ligger det noen enkle verktøy tilgjengelig for oss som vi kan ta i bruk i vår utvikling.
Å leve bevisst er en del av vår utvikling. Å leve bevisst vil si at vi er bevisst på hva vi ønsker å skape. Og vi har alle muligheten til å skape på nytt og på nytt, om vi ser at det vi har skapt ikke lenger tjener oss.
Å fokusere på det åndelige vil gjøre deg mer bevisst på det guddommelige i hverdagen. Når du velger å leve fra hjertet vil du oppdage at du opplever mer glede, fred og er mer kjærlig. Du vil oppleve en større takknemlighet og være oftere i nåtiden enn i fortiden og fremtiden.
Her er noen enkle hverdagslige verktøy om hvordan vi kan leve fra hjertet:
– ta vare på deg selv slik at du også kan bidra til å ta vare på andre.
– lytt mer til hva du ønsker.
– snakk positivt om deg selv og andre.
– bruk det du opplever til læring og vekst.
Det er så lett å leve på autopilot, det vil si at vi står opp om morgen, gjør dagens gjøremål uten å tenke over hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi lever i «søvne». Noen er og blir værende i en jobb eller et forhold som ikke fungerer. Ofte blir vi værende altfor lenge i sånne situasjoner fordi vi har tilpasset oss situasjonen. Frykt for det ukjente, en ny hverdag og hva andre vil si, gjør at vi ikke klarer å stake ut ny kurs. Og vi «dør» litt og litt etterhvert som tiden går. Men på ett eller annet tidspunkt vil vi bli «vekket». Vekket til å ta tak i livet vårt.
Vi skjønner at vi må gjøre endringer for å få et bedre liv og en bedre hverdag. Vi begynner å lytte mer til oss selv, bli mer bevisst på hva vi ønsker ut av livet. Vi blir flinkere til å ta vare på oss selv og begynner å ta små steg mot en ny og bedre hverdag. Vi gjør de endringene som må til for at vi skal trives mer. Og i denne prosessen begynner vi å leve mer fra hjertet og i nåtiden. Du ser i større grad synkroniteten og samspillet i det som skjer rundt deg, og oppdager at livets hendelser ikke er tilfeldige.
