Bevisste og ubevisste mønster.

Når du forstår hvilke følelser som styrer deg og greier å se objektivt på dem, kan du lettere gjenkjenne mønstre som stadig dukker opp.

Selv om du må gjenkjenne et mønster før du kan bryte det, så er du ikke alltid nødt til å vite hvordan dette mønsteret oppstod for å klare å endre på det. Å ta tak i og endre mønster handler om å endre gamle måter å tenke, føle og handle på.

Første steget er å bli bevisst mønsteret. Når du gjenkjenner mønsteret, så ta deg tid til å undre deg over din måte å tenke, føle og handle på når situasjonene oppstår. Hva skjer på det indre plan når du står midt oppe i situasjonene? Tillat deg å spole filmen om din historie tilbake, hent opp situasjonen(e) og se på filmen om igjen. Hvorfor skjedde dette? Og hva kan du gjøre for endre på dette, så det ikke skjer igjen? Universet følger med og tro meg – lytter du ikke første gangen, så får du leksen en gang til. Sterkere, vanskeligere og hardere. Og gang på gang, spør vi oss selv…..hvorfor skjer dette meg?! Jo, fordi vi ikke lytter nok til oss selv! Vi er ofte ikke sterke nok i kjærligheten til oss selv. Og vi lider mer enn vi trenger.

En av mine leksjoner dette livet.

Jeg kan prøve å vise med å fortelle fra eget liv hvordan jeg oppdaget et av mine mønster som hele tiden skapte utfordrende situasjoner for meg. Vi har ofte flere mønster som går igjen, men dette var ett av mine mønster tidligere.

Negative mønster er ofte smertefulle og viser seg ofte på flere områder i livet, i flere av dine relasjoner. Men sett at disse negative mønstrene er dem som får deg til å vokse og at det skjuler seg en hemmelig skatt bak leksjonene?

Jeg hadde med meg inn i dette livet en lekse som gikk på avvisning. Graden av avvisning varierte, men universet fungerer alltid sånn at lytter du ikke når de prøver å vise deg noe som du bør ta tak i, så skrur de hardere til. Det vil si at du får nye og vanskeligere utfordringer til du skjønner hva du står ovenfor og skal lære noe om i dette livet.

Jeg klandrer ingen – dette var min vei å gå for lære å sette grenser og bli glad i meg selv.

Da jeg lå i mors liv, døde en av mine søstre og mine foreldre mistet ett av sine barn, en ett år gammel jente. De hadde mistet en jente til tidligere. Så kom jeg og jeg var jente. Min mor var selvsagt redd for å miste meg, så for å beskytte seg selv, var hun forsiktig med å ta meg inn til seg. Spebarn og barn generelt, er veldig sensitive og åpne, og jeg oppfattet mors avstand til meg som avvisning. Dette frøet skulle vise seg å vokse. På skolen fikk flere barn der iblant jeg et kallenavn, og jeg husker å synes dette var forferdelig vondt. Ikke torde jeg å ta igjen heller. Guttene var for tøffe til at jeg våget det. Så jeg lot de få holde på. Det skjedde ikke så ofte, men nok til at det var sårende og vondt å oppleve. Så møtte jeg avvisning i forholdet til en kjæreste og hans familie. Denne avvisningen ble hardere og vanskeligere enn de tidligere leksene. Etter å ha holdt ut i flere år, gikk jeg ut av forholdet og brøt all kontakt med han og hans familie. Jeg trodde da at leksen og mønsteret var løst. Å, nei du – så enkelt er det nok ikke, sa universet og fortsatte å gi meg samme leksjonen, men nå i arbeidslivet. Kraften min ble virkelig satt på prøve og testet. Varsleren i meg ble vekket for å forsterke situasjonen. Nye leksjoner ble servert, en etter en til jeg hadde lært.

Oppdagelsen av leksjonen.

Det var en varm vårkveld for mange år siden. Jeg var nyskilt og satt på verandaen og funderte over livet, da jeg så et av mønsterene som gikk igjen på de forskjellige områdene av livet mitt. Det ble en stor tankevekker for meg! Og jeg kunne ikke skjønne at jeg ikke hadde sett dette tidligere. Denne innsikten åpnet opp kraften min og jeg skjønte at det ble vist meg fordi jeg nå var klar til å gå dypere inn i leksjonen. For det var først da jeg ble bevisst dette, at jeg kunne begynne å løse opp i det. Jeg satte i gang og prøvde ut forskjellige metoder (måter) å forløse mønsteret på.

Jeg startet med å gjøre forandringer på det ytre plan ved å bryte med mennesker jeg følte motarbeidet og gjorde livet vanskelig for meg. Det var ikke den riktige veien å gå for å løse problemet eller mønsteret mitt. Men jeg fikk et pusterom før nye mennesker kom inn og viste meg leksjonene på nytt. Ønsker du å skape varige endringer, må du starte med å endre din indre verden først. Først da vil du lykkes. Det har jeg lært ved å gå veien selv. Og på veien har jeg snublet noen ganger, men du verden…..jeg har klart å reise meg opp igjen hver gang…..og blitt et hode klokere for hver gang.

Jeg har vært heldig og velsignet. Jeg har alltid hatt gode mennesker rundt meg. Mennesker som har vært der eller som har kommet inn for å hjelpe meg når jeg har stått i leksjonene. De vil jeg alltid ha med meg i mitt hjerte, selv om besøket for noen varte bare en liten stund.

Ønsker du å snu en negativ tankegang og bryte et dårlig mønster kan løsningen ligge i å si STOPP, sette grenser og styrke egenkjærligheten til deg selv.

Se på nettverket ditt og de menneskene som du har der. Hvem er de? Og hva viser de deg? Har du noe å lære av dem eller er de der for å støtte deg, gi deg glede, kjærlighet og styrke? La dem alle være i nettverket ditt til du har lært det du skal. Du kan bruke dem som et kompass for å se om du har lært det du skal og til å trene deg på å sette grense, bli sterk nok. Og når du ikke lenger tillater å bli tråkket på ( eller hva som nå er din lekse å lære) og du har forandret deg, vil disse menneskene enten forsvinne ut av livet ditt eller de vil forandre seg fordi du har forandret deg. Blir de, så vil det bli harmoni mellom dere. Men min erfaring er at de fleste går ut av livet ditt når jobben er gjort.

Når du klarer å hente frem nok kraft og kjærlighet til å bryte mønsteret, blir du satt fri.

Gi din kjærlighet og tid til dem som løfter, inspirerer, støtter, gleder og gir deg kjærlighet. Det er de du skal blomstre sammen med! Men takk dem du også har lært av, det de som har fått deg til å vokse!