Å føle takknemlighet.

I dagens samfunn så er det så utrolig lett å ha fokus på det vi ikke har, i stedet for å være takknemlig for det vi har. Det kan se ut til at vi hele tiden jager mot mer og at vi aldri tar oss tid til å stoppe opp og kjenne på hvor heldige vi faktisk er. Det er så lett å ta ting som en selvfølge i dag.

Jeg har lært meg å være takknemlig over at jeg kan stå opp hver dag, gå på jobb, møte hyggelige mennesker, lage god og sunn mat til meg og min sønn, være sosial sammen med venner, trene m.m. Dette tok jeg som en selvfølge for noen år tilbake, og lærte at det er ikke er en selvfølge. Jeg ble utbrent og måtte virkelig kjempe for å komme meg på bena igjen. Å klare hverdagslige oppgaver som å lage mat, vaske klær/hus, gå turer etc var et rent mareritt. Det kunne gå dager mellom hver gang jeg klarte å sette på vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen. Kroppen hadde fått nok av hardkjøret. Den ville rett og slett ikke være på lag med meg lenger.

Jeg måtte begynne å kjenne etter hva kroppen klarte og følge den, dag for dag. For en værkvinne som var i farten hele tiden, var dette en ren tålmodighets test. Jeg hadde vanskeligheter med å akseptere situasjonen til å begynne med, men ble tvunget til å lære om viktige verdier og lytte til mine egne behov. Noe jeg i dag er utrolig takknemlig for. Når jeg stod overfor et valg, begynte jeg å spørre meg selv om jeg ville dette eller ikke. Hvis jeg ikke ville, så gikk jeg bort fra det. Droppet det. Det kunne handle om alt fra invitasjoner til selskap, hjelpe venner og familie etc. Å sette grense er ikke alltid like lett for et  JA -menneske. Men viktig for å ikke brenne lyset i begge ender. Å sette grense for seg selv er også å gi kjærlighet til seg selv.

Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å takke for alle ting, både de store og små, gode og dårlige, for alt har et formål. Og formålet handler alltid om at vi skal utvikle oss, som menneske og sjel. Og det viser seg ofte at vi gjennom våre erfaringer, blir både sterkere og bedre utrustet til å hjelpe oss selv og andre gjennom lignende opplevelser.

Da jeg lå “nede” kom mine guider gjennom  og ba meg skrive ned 3-5 ting jeg var takknemlig for hver dag. Og dette skulle jeg gjøre i ett år. Jeg ba dem ryke og reise! Hva hadde jeg å være takknemlig for? En utslitt kropp, tunge dager og utfordringer som stod i kø? Jeg var så absolutt ikke takknemlig for noe! Ikke fungerte kroppen, ikke klarte jeg noe av det jeg burde klare gjennom en dag og så skulle jeg skrive ned noe jeg var takknemlig for! De bad om et mirakel Men de ga seg ikke, og forsikret meg om at dette ville være en viktig nøkkel til å komme seg på bena igjen og ikke bare det, men også til å få en bedre hverdag og bli lykkeligere. Så jeg begynte å studere meg selv, min dag og livet mitt med lupe for å finne noe som helst å være takknemlig for. Til å begynne med var det kjempevanskelig. Men det gikk lettere etter hvert og stundene på kveldene hvor jeg satt og skrev ned det jeg var takknemlig for den enkelte dag, ble gode stunder hvor jeg fikk tenkt over fremgangen, livet og hvem jeg ville være. Jeg staket ut en ny kurs i livet

Jeg lærte at universet fanger alltid opp et takknemlig hjerte. Og det er god medisin for en bedre hverdag. For ved at du har fokus på det positive, skaper du mer av dette.

I dag er jeg takknemlig over å alle de erfaringene jeg har gjort meg. Jeg er sterkere, mer tålmodig, flinkere til å passe på helsen, bevisst hvem jeg ønsker inn i livet mitt, jeg vet hva jeg vil og ikke vil og ikke minst er jeg blitt mer ydmyk. Jeg har erfart hvor fort livet kan endre seg

Mitt ønske med dette blogginnlegget er å kunne hjelpe mennesker som er der hvor jeg en gang var. Gi dem håp og nøkler til å ta i bruk for å kunne bedre sin hverdag. Ja, det koster litt energi til å begynne med, men jeg kan love deg at det vil hjelpe deg på veien.

Hva er du takknemlig for i dag? Ta deg to minutter eller mer for å reflektere over dagen din i dag. Og gi deg selv ros for det du har fått til!!