Alt er energi

I dag fikk jeg lyst å skrive litt om astralreiser og hvordan jeg opplever dette. Vi hører og leser ofte om at alt er energi. Jeg skal prøve å vise deg her hva en mener med dette. For noen kan det være litt vanskelig å forstå. Vi lever i en fysisk kropp og denne kroppen er også hjemmet for sjelen vår. Vi har også en astralkropp som er festet til den fysiske kroppen gjennom forskjellige chakraer. Chakraer er energihjul som ligger på midtlinjen langs den fysiske kroppen og binder livsenergien med den fysiske kroppen.  Astralkroppen er det ikke-fysiske aspektet av sjelen din. Astralkroppen din er ren energi som vibrerer, og  som er formet som din fysiske kropp når du ser på den (det er i alle fall slik jeg opplever det). Når du ser på astralkroppen, ser du bare ren energi som vibrerer. Akkurat som om den er gjennomsiktig.

Wikipedia definerer astral projeksjon som en opplevelse av at bevisstheten er utenfor den fysiske kroppen, oppnådd enten i våken tilstand, i drømmer eller dyp meditasjon.

Den dimensjonen man reiser til kalles astralplanet, eller den spirituelle verdenen. Denne har for så vidt også flere dimensjoner. Min erfaring er at vi kan bevege oss rundt på det fysiske planet, til andre tidsepoker og dimensjoner i vår astrale kropp.

Første gang jeg ble bevisst at jeg reiste astralt, skjedde en kveld jeg lå avslappet men våken i sengen. Jeg var ikke trøtt siden jeg hadde sovet mye på dagen på grunn av feber. Noen uker tidligere hadde jeg vært hos min mentor og vi snakket mye om spirituelle opplevelser. Han fortalte ting jeg kom til å oppleve i fremtiden. Jeg tvilte på mye av det han fortalte og jeg var ganske kritisk til det han formidlet til meg om min fremtid. Dette forstod han, så han sa at han kunne be guidene mine vise meg noe av det jeg kom til å oppleve i fremtiden. Jeg sperret opp øynene, sulten på spirituelle opplevelser og bestemte meg for å ikke gå mer til han om dette ikke stemte. Men det gjorde det. Fjorten dager til tre uker etter jeg var hos han skjedde dette (jeg skal prøve å forklare det med ord, men det er vanskelig da ord ikke dekker opplevelsen, men jeg skal gjøre mitt beste)

Det første jeg la merke til var en intens lyd (hørtes ut som en sentrifuge) sammen med at astralroppen ble forsøkt dratt ut av den fysiske kroppen. Men først var det bare overkroppen til astralkroppen som satte seg opp. Astralkroppen satt i sengen i den fysiske kroppen, mens den fysiske kroppen fortsatt lå i sengen. Jeg hørte meg selv si høyt «nei, jeg tørr ikke» og poff så var jeg tilbake i den fysiske kroppen med astralkroppen. I det jeg kom tilbake i den fysiske kroppen ombestemte jeg meg og sa høyt «jo, jeg tørr» og poff så ble astralkroppen kastet ut av den fysiske kroppen. Helt syk opplevelse. Og der stod jeg da, i hjørnet på soverommet med astralkroppen min og så min fysiske kropp ligge i sengen. Det første jeg husker når jeg var ute av kroppen var at jeg begynte å le og spurte meg selv om jeg døde nå. Da jeg så nedover astralkroppen så jeg at kroppen var glassaktig, gjennomsiktig og at den vibrerte helt enormt. Utrolig fascinerende. Når vi skal se i den fysiske kroppen bruker vi øynene. Men for å se må vi åpne opp øyelokkene. Jeg husker jeg stod i hjørnet og prøvde å åpne opp øyelokkene på astralkroppen, uten å lykkes. For vi har ikke noen øyelokk på astralkroppen. Men det viste ikke jeg da.  Og siden jeg nettopp hadde vært i den fysiske kroppen og det var min erfaring så langt for å se, forsøkte jeg flere ganger å få opp øyelokkene på astralkroppen. Jeg husker jeg merket at jeg ble frustrert, både over at jeg så samtidig som jeg ikke fikk opp øyelokkene. Etter å ha strevd med de øyelokkene en stund svevde astrakroppen tilbake i den fysiske kroppen. Jeg var så fasinert av det som akkurat skjedde at jeg lå resten av natten å prøvde å få astralkroppen ut av den fysiske igjen. Uten å lykkes. Men siden den gang har jeg reist mye astralt og vært bevisst når jeg er ute av den fysiske kroppen.

I den fysiske kroppen har vi bare 220 grader synsfelt, dvs. vi kan bare se foran oss, men ikke foran, bak, over og under samtidig. På astralplanet har vi en astralkropp som har 360 graders syn og kan se alle sider samtidig. Når en projiserer (beveger seg over til en annen dimensjon) ut av kroppen har en ofte en uvane å fokusere bare en vei fordi en er vant til at bare dette er mulig i den fysiske kroppen. Dette kan være mildt sagt frustrerende i begynnelsen å kunne fokusere i hvilken som helst retning en måtte ønske uten å snu seg. Astral kroppen har ingen fysiske organer av noe slag og derfor ingen fysiske hindringer heller. Gravitasjonskraften eller noen andre fysiske krefter virker ikke på denne kroppen. Det er ikke noe som heter opp og ned, bak eller front mer. Dette er ting som en har lært å tolke og tenke ut fra pga. den fysiske kroppens begrensninger. Det er viktig å forstå dette 360 graders kulesynet hvis en skal utvikle kompetanse for å mestre de astrale plan.

Jeg har ikke lært meg å reise astralt selv, det bare skjer av seg selv.  Jeg reiser ofte ut av kroppen når det skjer noe på det eteriske planet rundt meg som jeg ikke kan se med den fysiske kroppen. De to siste årene jeg har reist astralt, har jeg fått sett og lært hvordan krefter, beviste og ubeviste, på et eterisk plan påvirker det fysiske livet på godt og vondt. Jeg har blant annet fått sett hvordan negative tanker og ubearbeidet følelser hos ett menneske kan skape  ødeleggelse på det fysiske plan til et annet menneske.  Vedkommende klarte å ødelegge drømmen til dette mennesket. Jeg vet jo at sykdommer ofte ligger i energifeltet vårt før det slår inn på den fysiske kroppen vår. Det er i alle fall det som har blitt vist meg. Og kanskje er det sånn det fungerer på andre områder også. Jeg var ikke klar over hvordan energi ble skapt og satt i kraft før jeg fikk se det på det eteriske plan og i praksis på det fysiske plan. Det er helt grusomt å se hva folk kan gjøre mot andre bare via tanker og følelser. For å beskytte enkeltpersoner kan jeg dessverre ikke på nåværende tidspunkt skrive noe mer om dette. Men det jeg opplevde som problematisk var at jeg ikke viste  hvordan jeg skulle stoppe vedkommende på det eteriske plan. Det er ordnet nå.

Mange tenker kanskje at vil være skummelt å reise astralt. Det er ikke det. Det er fantastisk! Og skulle du reise til et sted du ikke vil være eller mennesker/skikkelser du ikke vil møte, er det bare å tenke tanken at du vil tilbake i kroppen og poff så er du det. Dette fordi du har den frie vilje og kan bestemme selv hva du ønsker å oppleve/erfare.

På det astrale planet kan man også velge å møte igjen avdøde slektninger og venner, eller reise til historiske hendelser man har interesse av å oppleve. Men det er ikke alle som får dette til, selv ved selvvalgte og selvstyrte ut-av-kroppen-opplevelser. Selv har jeg reist til andre tidsepoker for å se meg og en annen som jeg kjenner i dag i et tidligere liv, reist i nåtid på det fysiske plan flere ganger og til andre dimensjoner for å møte avdøde som jeg har kjær. Det er utrolig lærerikt.

Den greske tenkeren Platon hevdet at det livet vi lever inni kroppen vår bare er en svak imitasjon av livet i den spirituelle verdenen utenfor kroppen.