Så å si alle kan ta inn paranormal informasjon om andre mennesker.
Det som ikke alltid er så enkelt, er å overføre denne informasjonen til mottakeren uten å sile den gjennom sitt eget ego. For å klare dette, må du være trent og stole på at informasjonen som blir gitt, blir gitt på en måte som mottakeren vil forstå. Det beste er å fortelle mottakeren nøyaktig hva du ser, føler, sanser eller vet under avlesningen. Stol på informasjonen som du tar inn, og stol på at klienten selv er i stand til å tolke informasjonen på sin egen måte.
For en tid tilbake kom en kvinne til meg som var i dyp sorg og som ønsket å få kontakt med en avdød. Men før jeg forteller om selve informasjonen som kom, må jeg fortelle litt om forløpet til denne kanaliseringen.
Det var vinter og jeg var alene hjemme. Det var sent på kvelden og klokken hadde passert over midnatt. Jeg stod ved kjøkkenbenken å så ut gjennom kjøkkenvinduet. Snøen hadde lagt seg tungt teppe på trærne og der stod jeg å så på den vakre naturen, mens tankene fløy litt hit og dit. Plutselig reiste alle hårene seg på kroppen min, og jeg viste at det stod noen bak meg. Da jeg snudde meg, så jeg bare føttene til en kvinne. Ok, tenkte jeg – få nå ikke panikk, bare pust og stå i ro, sa jeg til meg selv. For det er noen ganger at de avdøde kan komme litt brått på, og da kan selv jeg skvette litt. Det så ut til å være en ung kvinne og hun hadde på seg stripene strømpebukse i forskjellige farger. Hun sa ingenting, bare stod der for så å forsvinne etter et liten stund. Noen uker senere da jeg gikk fra trikken og hjem oppdaget jeg at de samme føttene gikk ved siden av meg. Hun sa forsatt ingenting. Og jeg så fortsatt bare føttene, ikke overkroppen.
Så tok en eldre kvinne kontakt med meg for en kanalisering. I det samme vi setter oss ned, så ser jeg de samme føttene stå i rommet hvor vi sitter. Den eldre kvinnen forteller at hun ønsker kontakt med en avdød. Og før jeg får navnet på den avdøde, sier den avdøde kvinnen med føttene: -« det er meg hun vil ha tak i. Hun forstår ikke hvorfor det som skjedde faktisk skjedde.»
Den eldre kvinnen og jeg snakket først litt sammen og jeg fortalte at jeg hadde fått kontakt med en ung kvinne. Så kom informasjonen som jeg ikke først forstod selv og som jeg silte gjennom egoet før jeg våget å si det som det var. Informasjonen den avdøde kvinnen gav meg var: « Jeg døde av en sykdom, men egentlig var det en ulykke». Hva?! Det går vel ikke an, tenkte jeg et øyeblikk og begynte å sile informasjonen. Enten så dør du av en sykdom eller en ulykke, vel? Det går da ikke an å dø av begge deler, tenkte jeg et øyeblikk? Jeg forstod ikke informasjonen og visste ikke hvordan jeg skulle si det til kvinnen som var kommet til meg for å få en kanalisering. Jeg fortalte henne først om føttene og at jeg hadde fått en informasjon jeg selv ikke helt forstod. Bare si det du får, sa kvinnen. Jeg var litt redd for å si det, for jeg var redd for å dumme meg helt ut. Men jeg bestemte meg for å formidle informasjonen som den var og stolte på at det var riktig. Uten filter og uten å sile det gjennom egoet.
Kvinnen begynte å gråte og sa hun forstod informasjonen. For henne var denne informasjonen også en bekreftelse på at jeg hadde kontakt med rette avdøde. Den eldre kvinnen fortalte meg at den avdøde hadde slitt psykisk i mange år og gått til psykolog i flere år. På siste konsultasjonen hos psykologen hadde psykologen sagt at han ikke kunne hjelpe henne lenger, at det ikke var noe mer å gjøre og at alt håp om å bli frisk var ute. Om det ble sagt sånn, vet jeg ikke, men det var det denne kvinnen hadde oppfattet. Den avdøde kvinnen fortalte at hun ikke orket å ha det sånn lenger og ville ikke leve sitt liv i denne tilstanden. Så hun tok en fatal beslutning om å hoppe foran toget. Kroppen ble delt i to. Det var derfor jeg bare så føttene. Kvinnen døde etter noen få dager i koma.
Den eldre kvinnen fikk den informasjonen hun trengte og fikk fred med det som hadde skjedd. Hun klarte nå å gå videre uten at dette tæret på hennes kropp, sinn og sjel hver dag.
