I dag har jeg lyst å skrive litt om bønn.

Mest fordi jeg de senere år har vært opptatt av bønn selv.

For selv om vi ikke setter oss ned og folder hendene i bønn, så viser undersøkelser at vi ber mer enn vi tror. Men ikke alle er like bevisste på det.

Ta deg noen minutter og tenk litt over dette. Ber jeg? Når ber jeg? Ber jeg bare når jeg folder hendene eller kan det være at jeg ber i forskjellige situasjoner uten å folde hendene? Hvilke bønner ber jeg, egentlig? Og når på dagen ber jeg?

Bønn er egentlig noe så uhøytidelig som å snakke med Gud, kilden eller universets skaper om du føler det er mer riktig, og det kan du gjøre akkurat når du selv har lyst – fordi denne kraften alltid er med deg.

Bønn kan være så mangt.

Sett fra et spirituelt sted er bønn en form for dialog med universet uten at det trenger å ha noe med religiøs praktisering å gjøre.
Bønn praktiseres på forskjellige måter, både gjennom ord, setninger, tanker og følelser. Men bønn kan også synges eller nynnes. Og bønn kan utføres i ensomhet eller sammen med andre.

Bønn er å snakke med universets skaper, mens meditasjon er å lytte.

Når vi som menneske er klar for å begynne å gå den spirituelle veien, vil vi bevege seg bort fra frykt og over til kjærlighet. Vi vil i denne prosessen også bli mer og mer bevisst på vår indre dialog. Vår dialog med oss selv, våre hjelpere, guider og den universelle kraften.

Bønnen har ulike formål.

Det finnes forskjellige former for bønn. Alt etter hvilke hensikt vi har med bønnen. Vi finner blant annet takksigelse, lovprisning, tilbedelse, klage, ønske eller forbønn som er former for bønn.

Jeg husker jeg satt ved kjøkkenbordet og sjekket ut forskjellige youtubesnutter for en stund tilbake, da jeg kom over sangen «Jeg vil gi deg min Herre, min lovsang». Jeg kjente at både melodien og teksten, kom inn i hele min væren. Jeg bare måtte høre på denne sangen hver eneste dag i flere uker. Og jeg hørte på den over alt, på bussen, i butikken, hjemme, sang den i dusjen m.m. Ønsker du deg en vakkert øyeblikk, så lukk øynene og lytt til Roma Downey «An Irish Blessing».

Jeg las en gang et sted, husker ikke hvor, at jo flere som ba den samme bønnen, til sterkere kraft fikk bønnen. Dette støtter opp om tankens kraft og at alt er energi. Jeg og en venninne bruker å hjelpe hverandre med å styrke hverandres bønner når det er noe vi virkelig ønsker skal skje eller som vi trenger hjelp til. Det kan være alt fra å se ting klarere, hensikten bak det som skjer, hjelp i hverdagen med familien med mer.

«Kjære Gud – hvis du bare hjelper meg med dette, så lover jeg å aldri be om noe igjen.» Kjenner du deg igjen?

Jeg har tidligere i bloggen fortalt historien om sykkelnøkkelen som jeg mistet som ungdom. I den bønnen husker jeg at jeg sa (ung som jeg var) «Kjære Gud – hvis du bare hjelper meg å finne sykkelnøkkelen, så lover jeg å stå til tjeneste for deg resten av livet mitt». Snakk om god deal da, dere! Tror dere jeg fant sykkelnøkkelen eller?

Uavhengig av om vi tror eller ikke, vil de aller fleste av oss en eller annen gang i livet ha sendt en bønn til Gud eller høyere makter. Omtrent halvparten av alle nordmenn oppgir å ha bedt i løpet av det siste året, mens om lag 20 prosent ber jevnlig. Bønn er med andre ord noe som angår veldig mange av oss.

Bønn kan også være et lite hjertesukk til Gud.

Et hjertesukk som ikke finner ord, finner likevel frem til Gud hvis du adresserer det til han. Det kan være et barn som ber om å få leke med sin venn, en tenåring som ber om hjelp til skolearbeidet eller løse kjærlighetsproblem. Det kan være et fortvilet rop om hjelp i en vanskelig situasjon eller en takkebønn når en kjenner at man har det godt. Eller at vi ber for andre mennesker som trenger det.

Jeg tror at bønn er noe vi trenger og som er gitt oss som et verktøy. Bønn gir oss et håp om noe større enn oss selv, som kan gripe inn når vi trenger det eller ikke klarer å se klart. En kraft som også vil være der når vi føler på takknemlighet over hvor godt vi har det. En kraft vi kan henvende oss til, både når vi har det godt og vondt i livet.

Jeg ber, men får ikke noe svar. Bønn fungerer ikke.

Dette er noe jeg ofte får høre. Hvordan ville verden vært om universets skaper fikset alt for oss, bare vi ba om det. Ville vi som sjel ha utviklet oss da? Vi er kommet for å lære og har forskjellige leksjoner. Alle sammen. Og min erfaring er at når vi ber om for eksempel hjelp til en situasjon, så vil vi få en impuls (en tanke, følelse) på hva vi bør gjøre. Klarer vi å registrere denne impulsen og handle på den når den kommer, vil vi hjelpe oss selv ut av situasjonen. Steg for steg. Det kan gå en stund før impulsen kommer, men det kan også skje at impulsen kommer umiddelbart. Er vi åpne i energiene, er det lettere å ta imot hjelpen enn når vi er lukket i energiene.

Det er mange måter å be på.

Vi kan lese bønner som andre har skrevet. Eller vi kan be en bønn som vi finner opp selv. Vi kan be inni oss eller med stemmen vår. Vi kan be med åpne øyne, lukkede øyne, foldede hender, hendene i fanget, eller hvordan du selv vil.
Men uansett, så starter alltid en bønn med at vi dreier fokus bort fra oss selv og over på noe annet, i de fleste tilfeller universets skaper. Det skjer altså et skifte i perspektiv hvor vi uttrykker det som er vanskelig overfor noen andre og ber om hjelp. Ved å sette ord på det vanskelige blir det også lettere å sortere i tanker og følelser som ellers kan oppleves kaotiske og overveldende.

Bønn kan bedre helsen.

Flere vitenskapelige studier har vist at jevnlig bønn henger sammen med noe bedre psykisk helse.
Studier har vist at folk som ber jevnlig har en rekke positive egenskaper; de baksnakker mindre, blir sjeldnere bitre, gleder seg mer på andres vegne og viser større omsorg for fremmede. Hva kan årsaken til dette være? Jeg tror at årsaken til dette både kan være at en føler en er en del av noe større og har kontakt med skaperkraften, men at det også kan ha psykologiske aspekter.

Vi kan be på alle steder og i alle situasjoner.

Noen ber når de skal legge seg. Andre velger å legge dagen i Guds hender når de står opp om morgenen. Noen ber mens de står i dusjen, sitter på bussen, en fjelltopp, på kontoret, rusler en tur i parken, når de står og ser på et nyfødt barn som sover. Vi ber rett og slett hvor som helst og når som helst i døgnet.

Føl deg fri til å dele videre.