Du kan velge å gå den veien du vil, men den guddommelige er den enkleste.
Jeg våknet en natt av at en kvinnestemme snakket til meg. Når jeg var helt våken, hørte jeg henne si: «Du kan velge å gå den veien du vil, men den guddommelige er den enkleste!» Og i mitt liv har det vist seg å stemme. Til mer jeg søker innover, steg for steg, til større kontakt får jeg med meg selv, min egen guddommelighet og Gud selv.
Jeg husker en gang jeg var skikkelig sint på Gud. Det var når jeg var i forandringsprosessen, hvor jeg hadde brutt ned mitt gamle jeg, forlatt nesten alt og alle og jobbet med å bygge meg opp igjen. Men personer og situasjoner fra fortiden kom stadig inn og skapte problemer for meg. Og en kveld var begeret virkelig fullt. Jeg var så sint som jeg aldri før hadde vært og trodde jeg skulle gå ut av mitt gode skinn. Jeg gråt, bannet og las ned i Gud en hel natt. Jeg ba han ryke og reise til….ja, du vet, så han kunne få kjenne hvordan det var å være der. Hjelpe meg, jeg var ikke nådig den natten og Han fikk virkelig høre meg. Til slutt sovnet jeg en gang ut på morgenkvisten. Helt utmattet og virkelig langt nede i kjelleren. Til daglig kommuniserer jeg på flere plan, ikke bare det fysiske og det gjør at jeg tar inn mye i løpet av en dag. Da jeg våknet neste dag, var det helt stille rundt meg. Jeg tok inn bare det som skjedde på det fysiske plan og jeg tenkte at nå hadde jeg virkelig gjort det store! Nå var jeg koblet fra alle de andre eksistensene og jeg var sikker på at jeg kom til å brenne i….ja, du vet – for alt det stygge jeg hadde sagt. Sannheten var at jeg var innmari såret, lei av å kjempe og hadde null støtte fordi jeg hadde valgt å bryte med 98 % av mitt tidligere nettverk. Jeg følte meg liten og ubetydelig, og lite elsket. Det gikk tre dager uten at jeg hørte, så eller fornemmet noe annet enn den fysiske verden.
Du er høyt elsket
Så skjedde det som fikk meg til å virkelig tro på en Gud, en kjærlighetskraft som var større enn noe annet. Jeg var på vei fra badet til stuen med armene fulle av nyvasket klær som jeg skulle legge sammen og på plass. På vei inn til stuen hørte jeg noen si høyt og tydelig til meg «JEG ELSKER DEG!» Jeg mistet klærne ut av armene, falt sammen på gulvet og begynte å strigråte. Lå der ikke lenge før jeg plutselig kjente en varm energi bli lagt rundt meg og jeg opplevde en kjærlighet så stor at ord blir fattige. Det blir vanskelig å forklare. Der og da visste jeg at jeg var høyt elsket, ivaretatt og ikke minst hadde støtte selv om livet var vanskelig. Min tro og mitt livet forandret seg den dagen. Jeg følte meg elsket – virkelig høyt elsket. Og Gud tillot meg å rase, være sint og skuffet uten å straffe meg! Det var en utrolig deilig følelse! Å virkelig få lov å vise sinne og likevel være høyt elsket!! For en kjærlighet! For en deilig velsignelse! Tenk at noen kunne elske meg så høyt etter alt jeg hadde sagt den natten? De fleste ville snudd ryggen til meg og gått bort. Det gikk opp for meg at Gud virkelig er ren kjærlighet og at Han ikke dømmer. Når Gud kunne elske meg så høyt, så måtte jeg klare å elske meg selv også. I dag er denne kjærlighetskraften en del av meg, min hverdag og min formidling. Jeg velger å være kjærlighet, vise lyset mitt uten å være redd for å skinne! Og jeg skinner sterkt! Våg å være deg du også! Bli glad i deg selv og elsk deg selv fullt og helt – på denne måten bidrar du til en bedre verden, ikke bare for deg selv, men også for andre. Du blir den puslebiten verden trenger.
