Det er lett å være lykkelig når livet er godt.

Men det er ikke så lett når en står i vanskelige situasjoner, men det er akkurat disse situasjonene som er med på å vise deg vei til en bedre hverdag og en større lykke.

Jeg elsker virkelig livet mitt sånn det er i dag. Jeg er takknemlig for hver eneste dag og takker for at jeg er så heldig å få oppleve at jeg elsker meg selv og alt det jeg holder på med. Det gjør meg lykkelig. Men det har ikke alltid vært sånn. Jeg måtte knuse det gamle, for så å søke mot det som var verdifullt og evigvarende.

Flere har undret seg over hvordan jeg kan være så lykkelig når jeg ikke har funnet kjærligheten? Men det er jo nettopp den jeg har funnet! Kjærligheten! Ikke til en ny mann, men kjærligheten til meg selv og til kilden, universet eller Gud om du vil. Og den er så mye større enn kjærligheten til en kjæreste. Jeg tror ikke den kan sammenlignes eller måles. Mange spør meg hvordan jeg har funnet frem til denne kjærligheten. Den kan ikke kjøpes eller eies, men jeg anbefaler på det varmeste at du søker etter den, så du kan få oppleve den. For denne ubetinget kjærligheten er bare stor. Den er enorm og den fyller hele ditt vesen når du først har funnet den.

Jeg har ikke funnet den via Kirken. Skulle ønske jeg kunne si det, men det kan jeg ikke. Og her må jeg bare få lov å komme med et lite hjertesukk når det gjelder kirken, for jeg synes det er trist å se at det blir færre og færre som søker kirken. Men jeg kan forstå det, for der er liten eller ingen utvikling å spore. Mens samfunnet har utviklet seg raskt siste århundret, har kirken nærmest stått stille, føler jeg. I kirken synger vi fortsatt de samme gamle, kjedelige salmene som de sang for 150 år siden og budskapet blir dessverre formidlet på en måte som gjør at både voksne og barn ofte kjeder seg. Derfor tror jeg mange velger bort kirken i dag. Det har i alle fall jeg gjort. Men det betyr ikke at min tro er blitt mindre av den grunn.

Så hvordan finner en frem til denne store ubetinget kjærligheten.

Jeg har funnet den ved å ha blitt bedre kjent med meg selv, den jeg virkelig er og dette har virkelig vært en utfordrende prosess.

Jeg har vært nødt til å gi slipp på min gamle identitet for at jeg igjen skulle bli gjenforent med min sjel. Det har vært en enorm renselsesprosess som jeg måtte ta for å få renset ut gammalt ego.
Egoet vårt har hele tiden behov for å identifisere seg med ytre ting. De vanligste egoidentifiseringer er arbeid, sosial status, anerkjennelse, kunnskap, utdannelse, utseende, personlig og familiemessig bakgrunn, nasjonalistisk og rasemessig tilhørighet. Ingen av disse er meg eller deg. Egoet vårt føler seg sårbart og truet og lever stort sett alltid i en tilstand av frykt og nød, og liker å klynge seg til problemer.

Så alt jeg hadde bygget opp gjennom 35 år førte bare til at jeg distanserte meg mer og mer bort fra den jeg virkelig er og jeg valgte til slutt å ødelegge denne identiteten som egoet hadde skapt. Det er ikke til å legge skjul på at dette var en smertefull prosess, som resulterte i full krig mellom egoet og min sjels høyeste vilje en periode. Jeg kollapset og lå nede en god stund og fikk lære mye om ydmykhet. Denne ydmykheten har vært nøkkelen for min fremgang i ettertid, nettopp fordi jeg ble skremt i riktig retning til å leve etter min sjels vilje og ikke egoets. I ødeleggelsen av det gamle skjedde det en gjenfødelse av mitt spirituelle jeg, og dette har ført til at jeg lever i en ny bevissthet som påvirker alle områder av livet mitt i dag. I dag er det glede, latter, kjærlighet, takknemlighet og positive tanker som styrer bevisstheten og dagen min. Og det gjør at jeg gleder meg over hvert øyeblikk i livet. Jeg har utviklet stor tillit til universet og vet at jeg alltid vil bli godt ivaretatt. Det gjør at jeg kan leve i takknemlighet og fred.
Underveis i denne prosessen har jeg hatt behov for noen nøkler som har kunnet hjelpe meg når alt raste. Mange av disse verktøyene finner du i mine tidligere innlegg i bloggen.